Norsken, svensken, dansken og rentene

Gjestekommentar

Kyrre Knudsen, sjeføkonom i Sparebank 1 SR-Bank. Foto: Iván Kverme

Sammenligningen mellom de nordiske landene er såpass utslitt at det både har ført til mange vitser og et eget radioprogram. Jeg har forsøkt å finne svaret på rentekutt-spørsmålet ved å se litt nærmere på noen makrotall hos norsken, svensken og dansken.

Rentenivået er nokså likt i Norge (4,5), Sverige (4,0) og Danmark (3,6 prosent). Siden Danmark har fastkurs mot euro, følger de renten til den Europeiske sentralbanken. Det er naturlig at rentene i disse landene er nokså like, med samme inflasjonsmål på 2 prosent, mye samkvem mellom landene og konjunkturer som beveger seg nokså likt. Norges oljesektor skiller seg riktignok mest fra resten, og har gitt noe høyere vekst og større svingninger. 

Først opp

Norge fikk den første renteøkningen i september 2021, mens svenskene og danskene fulgte etter i mai og juli 2022. Deretter har alle kommet opp. Veien videre vil trolig skille noe. Det ventes rentekutt i Sverige og Danmark før sommeren, mens det drøyer lenger med rentekutt i Norge. Ved utgangen av neste år venter markedet at renten er kuttet fire ganger i Sverige og fem ganger i Danmark (euro). I Norge ventes to til tre kutt. Høyere norske renter kan tilskrives både høyere inflasjon og at økonomien går bedre.

Selv om arbeidsledigheten i Norge har økt noe, er den fortsatt lav – som i Danmark. Norsk økonomi løftes av oljebransjen, eksporten og en solid offentlig sektor. Helt siden lille julaften 1969 har oljebransjen bidratt til å skille Norge fra nabolandene. Danmark har også funnet sitt gull i form av Novo Nordisk, som produserer insulin og er blitt det mest verdifulle selskapet i Europa. 

I Sverige, derimot, har arbeidsledigheten økt mye og er høyere enn for noen år siden. Økte renter har gitt nedtur i eiendomssektoren og låneveksten er negativ. Det var fall i økonomien i fjor.

Oljen krymper

Det er mer åpent hvordan dette vil utvikle seg framover, også for arbeidsledigheten. Norge har olje og råvarer – og sånn sett en god porsjon flaks. Danmark og Sverige har til gjengjeld en nokså imponerende industri- og innovasjonskultur. Sverige har fordeler innen kraftproduksjon. Danskene har en fordel med et flatt land, som gir enkel logistikk, og landfast nærhet til resten av Europa. 

Dermed må Norge konkurrere på mer like vilkår og da kan mye endre seg.

Med tiden vil den norske oljenæringen bli en mindre del av norsk økonomi. Dermed må Norge konkurrere på mer like vilkår og da kan mye endre seg. I så måte gir den svake kronekursen en fordel. Den har svekket seg 40 prosent mot euro på ti år.

Lavest inflasjon

Det mest påfallende er Danmarks svært lave inflasjon, på under 1 prosent. Det er lavest i Eurosonen, hvor gjennomsnittet er 2,6 prosent. I Norge er inflasjonen nær 4 prosent. Inflasjonen i Sverige er omtrent som i Norge, men svenskene har en litt spesiell måte å måle på inflasjonen på ved at de tar ut effekten av renteendringer. Målt slik har inflasjonen i Sverige falt til nær 2 prosent, og det nærmer seg derfor rentekutt.

Det er nesten ikke til tro at danskene har så lav inflasjon, men tilknytningen til euro er en viktig årsak. De unngår å importere ekstra inflasjon fra de man handler med – eurosonen. Det reduserer også faren for veldig store svingninger – og tidvis svak og inflasjonsdrivende valuta – som mindre valuter som den norske og den svenske kan bli utsatt for.

Lavere inflasjon i Sverige og Danmark demper renteutsiktene sammenlignet med Norge. Sverige dempes i tillegg av økt arbeidsledighet, noe som er mindre oppløftende.

Og vinneren er...

I Norge hadde vi en liten dupp i boligprisene i høst, mens markedet ellers har klart seg bedre enn fryktet med økte (flytende) renter i et land med mye gjeld. Norske boligpriser er litt opp det siste året, og er 9 prosent høyere enn da Norges Bank begynte å sette opp renten høsten 2021. I Danmark har prisene økt litt det siste året, men er 5 prosent lavere enn høsten 2021.

Det svenske boligmarkedet – og den svenske økonomien mer generelt – har fått mest trøbbel med rentehoppene. Der har markedet falt 4 prosent det siste året, og er ned 10 prosent fra høsten 2021.

Det svenske boligmarkedet vil trolig ha utfordringer fremover, men rentekutt vil trolig støtte boligmarkedet. Det samme gjelder Danmark. I Norge ventes tregere og færre rentekutt – som isolert sett vil gi mindre medvind i Norge enn i Sverige og Danmark. I tillegg har det norske boligmarkedet steget mye i mange år, noe som kan bidra til å dempe oppsiden fremover.

And the «winner» is: Akkurat nå fremstår det som ganske åpenbart at det blir svenskene eller danskene. I Sverige kan det bli kutt allerede på rentemøtet 7. mai, men mest sannsynlig skjer det på møtet 27. juni. Danmark følger Eurosonen. Der blir det trolig kutt 6. juni eller 18. juli. For Norges del er det fortsatt håp for kutt i september, forutsatt at de andre kutter og at kronekursen ikke er på den svake siden.